skip to Main Content
+63871550 [email protected]

Nybygg

Taket kalles ofte den femte fasade. Det betyr at man må legge like mye arbeid i prosjektering og utførelse av taket som i de andre fire fasadene.

Taket har flere ulike oppgaver, hovedsakelig disse:

  • Regn og smeltevann skal ledes bort
  • Varmegjennomgang skal begrenses
  • Fuktig inneluft skal ikke kunne trenge ut i taket
  • Støygjennomgang skal være minimal
  • Taket skal kunne motstå mekaniske påkjenninger
  • Omgivelsene skal være trygge for snøras
  • Brann skal ikke spres

 

Definisjon av flate tak

Definisjonen på flate tak er tak med fall på mindre eller lik 6 grader. Disse må tekkes med produkter som sveises eller klebes i omleggene. Tekkingen skal tåle et vanntrykk som er stigende med fallende takvinkel. I praksis vil alle tak under 10 grader tekkes med slike produkter.

Takkonstruksjonen
Før man tar stilling til hvordan takkonstruksjonen skal utformes og konstrueres, må den prosjekterende ha omfattende kunnskaper og viten om så vel statiske som bygningsfysiske krav. Kravene må tilfredsstilles for å få et sikkert og funksjonelt tak. De statiske beregningene må selvfølgelig være i orden. Det må sikres at takkonstruksjonen ikke får større nedbøyninger enn de tillatte. Nedbøyninger, svanker og ujevnheter i underlaget vil kunne påvirke fallforholdet på ferdig tekking. Det må tas hensyn til forventede bevegelser som f.eks. ved dilatasjonsfuger og mellom byggeelementer av forskjellige slag. Man må også ta hensyn til bygningsfysiske forhold som kan forventes å oppstå i takkonstruksjonen.

Taktekkinger på flate tak utføres i dag i stor grad som varme tak med takbelegget direkte på et isolasjonsmateriale. Prosjekterende må vurdere myndighetenes krav til takets isolasjonsevne og brannklasse, og ut fra dette velge riktig kvalitet og spesifikasjon. Det er også viktig for takkonstruksjonens funksjon at isolasjonsmaterialene som velges har nødvendig trykkstyrke iht. SINTEF Byggforsk anbefalinger, gode aldringsegenskaper samt termiske og fuktbetingede egenskaper.

Fall på tak

SINTEF Byggforsk anbefaler at flate tak må ha takfall på minimum 1:40 på takflatene og 1:60 i rennepartiene. Bedre fall gir bedre avrenningsforhold.

NBI Det vises til byggdetaljblad 525.002 Takkonstruksjoner. Valg av tak type og konstruksjonsprinsipper:

“Ved de helningsforhold som er nevnt over (1:40 og 1:60), kan det imidlertid være vanskelig helt å unngå at det dannes enkelte lokale partier hvor det kan bli stående små vanndammer etter nedbør. Forutsatt at dette virkelig er små dammer på lokale steder, med begrenset vannmengde (vanndybde mindre enn 5-10 mm), kan dette karakterisere som akseptabelt. Riktig monterte takbelegg med dokumenterte egenskaper skal selvsagt tåle vann på taket. Dersom det blir stående vann på større deler av takflaten, og med vanndybder på “flere centimeter”, er dette, etter vår oppfatning, selvsagt å betrakte som uakseptabelt.”

Anbefalingene følger bestemmelser i PBL og TEK10.

Plan- og bygningslov

Plan- og bygningsloven (PBL) er det overordnede regelverk som angir hvorledes bygg skal oppføres. Detaljene som det skal bygges etter, finnes i byggeteknisk forskrift. Disse revideres i forbindelse med nye vedtak i PBL. Kravene som stilles til bygningskonstruksjonen i lovverket, er lik for hele landet, men det er også større lokale klimatiske variasjoner som påvirker bygget. Dette må Nortekk AS ta hensyn til dersom bygget skal oppnå riktig standard og vare i mange tiår, til nytte og glede for husets eiere.

Rigging/klargjøring av byggeplass

Før oppstart av et nybygg er det viktig at alle detaljer med hensyn til hvordan taket skal bygges er nøye planlagt. Når de tekniske detaljene er på plass, er det avgjørende at planlegging av gjennomføringen gjøres på en slik måte at taket unngår unødvendige belastninger. Derfor bør ingen tak i utgangspunktet tekkes før alle andre arbeider er ferdig, slik at taket kan ferdigstilles i en operasjon. Alternativt kan det monteres en byggetidstekking. Byggefasen er den mest kritiske fasen for tak med hensyn til skader og følgeskader. Riktige og gjennomtenkte detaljer er viktige for et godt resultat. Detaljløsninger må tas med i prosjekteringsarbeidet, og være planlagt slik at de kan gjennomføres i praksis.

Under utførelsen må man forhindre at fukt blir innestengt i konstruksjonen. Det kan være fordelaktig at taktekker engasjeres for å foreta en endelig kontroll etter at alle andre arbeider er ferdig og byggeplassen er ryddet.

Ved planlegging og gjennomføring bør vi huske på følgende:

  • Planlegging av HMS med vekt på sikring av arbeider er det første som må gjøres.

Dette er et ansvar som påligger byggherren og alle involverte aktører, jf. Byggherreforskriften. Både den økonomiske og praktiske konsekvensen av sikringsarbeidet hviler på byggherren. Praktiske retningslinjer er gitt i God Praksisdokumentet Sikring ved arbeid på tak . (Link legges inn til TEFs hjemmeside )

  • Materialer til taktekking krever stor lagringsplass. Hele takflaten må være ryddet og klargjort før isolering og taktekking kan påbegynnes.
  • Ansvar for snørydding skal være avklart på forhånd, tenk på hvor snøen kan legges/lagres.
  • Ved rehabilitering av tak må det være fokus på faren for lekkasjer og at nødvendige forhåndsregler tas.
  • Ved ombygging av tak anbefaler vi at det etableres tak-over-tak for å bygge tørt. Dette er en kostnad som byggherren må bære, hvis ikke må byggherren være klar over den risiko dette innebærer i form av lekkasjer i byggetiden. Kostnader forbundet med disse lekkasjene er en konsekvens av at byggherren velger en rimeligere løsning.
  • Vi anbefaler også ved rehabilitering av tak at byggherren etterisolerer taket da dette er den beste og mest økonomiske måten å øke komforten og senke strømregningen på.
  • Husk å vie alle detaljer stor oppmerksomhet.
  • Kravet til livsløpsstandard og terskelfrie adkomster gjør at det må treffes spesielle tiltak ved alle dører som går ut på terrasser og lignende.
  • Taktekkeren må ha stort fokus på dampsperre mht. tetthet og tilslutninger. Husk å velge riktig type dampsperre dersom det er forhøyet fuktighet i bygget. Eksempler er lagre med tilført fuktighet, svømmehaller, bakerier og trykkerier.

Takbransjens God praksis dokument for Sikring ved arbeid på tak beskriver minimumskravene til hvordan takarbeid skal gjennomføres mht. sikkerhet. Tilkomst- og rømningsvei samt sikringer på tak og verneombudansvar må avklares i avtalen før arbeidet starter opp.

Takentreprenørene har kvalitetskrav til blant annet hvordan et underlag må være med hensyn til jevnhet og kvalitet. Se eksempel under på noen punkter som bør gjennomgås mellom partene ved et oppstartsmøte.

Eksempel på noen punkter som bør gjennomgås mellom partene ved et oppstartsmøte:

  • HMS, sikringsplan, ev. sikkerjobbanalyse. Hvem har ansvar for hva?
  • Rømningsveier
  • Er tredje person sikret?
  • Hvem er kontaktpersoner hos partene?
  • Eventuelt organisasjonskart for prosjektet
  • Avklare ansvarsforhold
  • Riggplan: dato, tidspunkt, ev. sperringer, kranplassering, rekkevidde osv.
  • Materialplassering i forhold til undertaket
  • Er det behov gatesperring? Er tillatelse innhentet?
  • Fremdriftsplan
  • Bemanningsplan
  • Er det endringer i forhold til tilbud, beskrivelse og tegninger?
  • Hvilke kvalitetskrav gjelder?
  • Hvilke krav stilles til underlaget mht. jevnhet, nedbøying, bevegelser osv.
  • Er det behov for tekniske avløsninger (grensesnitt)
  • Gjennomgang av kontrollskjemaer
  • Rutiner for endringer/avvik
  • Hvem har ansvar for snørydding, og hvor kan snøen plasseres?
  • Hvem har ansvar for rengjøring og tørking av underlaget?
  • Varmearbeider, skjemaer og rutiner
  • Rutiner for eventuell utkopling av brannvarslingsanlegg
  • Hvem stenger eventuelt vifter på taket som suger luft?
  • Skifte- og oppholdsrom

 

Skader på tak

SINTEF/Byggforsk presenterte for noen år siden noen tallsammenhenger mellom produksjonsverdi og skadekostnader forbundet med taktekking og fuktskader. Disse tallenes størrelse – gjengitt i figuren og forklaringen under – er sikkert ikke lenger helt relevante, men å anta at sammenhengen er svært annerledes, vil nok være feil.

Følgende problemområder innen taktekking kom frem i ovennevnte undersøkelse:

  • Skader på bygninger i Norge er beregnet til 10 % av den årlige produksjonen (130 mrd. kr)
  • 70 % er relatert til fuktskader (9,95 mrd. kr)

Taktekking utgjør ca. 1 % av total produksjon (1,3 mrd. kr)

  • Skader som skyldes utførelse av taktekking og membran isolering antas å utgjøre 30 % av fuktskadene (2,7 mrd. kr)
  • Øvrige årsaker:
    • 20 % byggherre-relatert (2,0 mrd. kr)
    • 20 % prosjekteringsfeil (2,0 mrd. kr)
    • 20 % fordi man ikke visste hvordan (2 mrd. kr)
    • 10 % materialfeil (1 mrd. kr)
Skadearsaker_nybygg nybygg Nybygg Skadearsaker nybygg

Disse tallene fra SINTEF/Byggforsk viser tallsammenhenger mellom produksjonsverdi og skadekostnader forbundet med taktekking og fuktskader.

Det er også laget en statistikk over de mest fremtredende feilene i forbindelse med taktekking og fuktskader.

De viktigste er:

  1. Dårlig beslag og beslagsoverganger
  2. Manglende fall mot sluk gir samling av vann og ekstra påkjenning og fare for lekkasjer
  3. Utette gjennomføringer
  4. Tette sluk og lekkasje i overgang sluk/tekking
  5. Punktering av tekking
  6. Utførelsesfeil i forbindelse med skjøting av banene
  7. Parapetbeslag med plane omleggsskjøter gir lekkasje
  8. Lekkasje pga. svake sveiser, krymp i folietekning
  9. Tekning ikke ført opp over parapet
  10. Kondens pga. utett dampsperre
  11. Fuktskader pga. innebygd fukt

 

Statistikken er hentet fra Sintef Byggforsk.

Back To Top